Hæ? Er det e i erter?

Et tilbakeblikk til august og skolestart i fjor. I dette blogginnlegget deler jeg et innblikk i klasserommet som har blitt liggende på MacBook siden og som forteller hvordan og hvorfor oppdagende lese- og skriveopplæring og åpne oppgaver i Magi gir elevene en raskere, sikrere og tilpasset start i førsteklasse!

Elevene sitter forventningsfulle og lurer på hvilken bokstav det er vi skal lære i dag. To bokstaver skal læres i uka og elevene er i gang med sin tredje skoledag. En jente hvisker, “Jeg tror det er min bokstav”, mens en gutt svarer høyt, “Nei, det er sikkert min, den kommer mye tidligere i alfabetet”. Jeg smiler og ser utover de forventningsfulle og tindrende øynene. Nå er vi klare til å starte. “I dag dere så er det edderkoppen Eddy sin bokstav vi skal lære. Hva er den første lyden i Eddy? Når jeg teller til tre vil jeg høre dere si den i kor. 1, 2 – 3!”. Det kommer et jubelrop gjennom klasserommet, “Eeeeeeeee!!!!!”. Vi smaker på lyden og sier den i kor flere ganger før vi åpner opp Magi og setter i gang.

Elevene ser på myldrebildet og jeg leser den åpne oppgaven “Oppdag sammen” høyt for elevene fra boka. Målet er å finne ut hva edderkoppen Eddy kan ha satt fast i nettet sitt. Thor Walter Kristensens lekne illustrasjoner gir oss noen hint, men raskt er elevene i gang to og to med å diskutere, tegne og skrive på tusjtavlene. Jeg går rundt og lytter til dem, hjelper noen i gang, mens andre prøver jeg å få på gli med ulike gåter som “Hva spiser man yoghurt med” eller “Hvilket dyr er det som samler nøtter?” og før jeg får snudd meg har flere av elevene både tegnet og skrevet alt fra skje, ape, nøtter og flere har tegnet svære elefanter. Etter et lite kvarter og jeg har fått forsikret meg om at alle har snakket, diskutert og funnet mange ord sammen er det tid for å jobbe felles igjen.

Med ispinner trekker jeg raskt og rettferdig hvem som skal få svare. Alle ivrer etter å si mer enn et ord, men skjønner at vi må komme en runde rundt før vi eventuelt kan ta en runde til. Elevene er ivrige, og jeg spør dem underveis “Hva rimer på rev?”, “Hvor er e-lyden i pipe” eller “Hvor mange stavelser er det i frityrkoker?”. Vi klapper, lyderer og rimer sammen, mens jeg noterer på tavla. I dag har jeg valgt å bruke PC, men ofte skriver jeg med whiteboardtusj rett på tavla. I dag bruker jeg talesyntese i skriveprogrammet slik at elevene kan høre lyd for lyd og sjekke at jeg skriver rett. Noen feil legger jeg inn for å sjekke at elevene er med. Det er de, og de korrigerer meg. Vi setter strek under og snakker om at noen ord har flere konsonanter, mens andre igjen starter på en litt spesiell måte med det vi kaller en konsonantforbindelse. Helt til slutt er det en gutt som våkner opp fra et lite tegneøyeblikk på whiteboardtavla og som før jeg får sagt noe sier, “Nei, det er ikke æ i erter – det er e! Det har jeg sett i butikken”. En jente ser ut som om hun har sett et spøkelse, “Hæ? Er det e i erter?”. Vi ler og til sammen teller vi alle ordene vi har skrevet. 60 ord! Vi klapper for hverandre og kan nyte synet av tankekartet vårt og svarene på “Oppdag sammen”, og hva som kan ha fått plass i Eddys edderkoppnett som jo må være verdens største. Resultatet kan du se her,

Så hvorfor skal vi jobbe med oppdagende lese- og skriveopplæring på denne måten? Jo, fordi ordene elevene oppdager sammen, i fellesskapet og med læringspartneren sin mange flere ord, flere ord enn de ville ha oppdaget alene. Klassesamtalen og lærerens evne til å bruke og lede denne, og til å hjelpe elevene til å oppdage og tørre å spørre blir essensiell. Her får elevene et innblikk i mye mer enn hva den første lyden er eller bare holde på med småord som tidligere har vært vanlig. De får hele tiden tilbakemelding på oppdagelsene sine, oppdage nye ord og strukturer, og ikke minst kommer de raskere i gang og mestrer inngangen til lese- og skriveopplæringen på en helt særegen måte. Hvorfor bruke for lang tid og skape kjedelige klasseromsøyeblikk, når du treffsikkert og trygt kan kjøre på og få med alle på en gang?