Hjelp, skal DU bli førsteklasselærer? 4


IMG_1650 kopi
Jeg får mange spørsmål via e-post, Facebook og sist i dag på SMS. Spørsmålene kommer fra venner, studenter, og folk som følger meg via bloggen, TPT, Facebook eller Instagram. De fleste handler enten om stasjonsundervisning, klasseledelse eller hvordan gå frem når en skal starte for første gang med en førsteklasse. På forhånd håper jeg at denne posten ikke støter noen, og den er på ingen måte utfyllende – og tar heller ikke for seg så mange faglige anekdoter eller tekster, men den er prøvd å være en hjelp på veien.

Utover høsten vil det – hvis interessen er tilstede for det – komme flere, nettopp fordi det er dette jeg brenner mest for. I denne presenterer jeg del 1 med tips for å komme i gang – og viktige ting å reflektere over.

1. Sett mål for deg selv og elevene dine – det er derfor de er der og de er motiverte
Jeg ser mye som deles og mye som diskuteres. La ikke førsteklasse bli et venteår hvor du som lærer syns at elevene er så innmari søte, at det eneste dere får gjort er å klappe velkomstsanger, rim og regler, og fargelagt, klippet og sydd altfor mye. Litt av alt er alltid bra, misforstå meg rett – men sett deg mål. Et godt mål er at «Alle i 1A skal lære å lese innen jul, og både jeg og elevene skal få det til!». Ikke vær redd for å øke læringstrykket, og ha progresjon i stoffet. Hvis aktivitetene du legger opp til, bygger på det de kan fra før av, er det lett å differensiere for både de som trenger litt ekstra – på den ene og andre måten. Visste du forresten at det er helt legitimt og mulig å lære elevene å multiplisere allerede i første?

2. Struktur og bevegelse i rommet – fordi det er du som bestemmer og lager reglene
Når du setter i gang med å innrede klasserommet ditt, – ja for det må du gjøre selv og på en måte som passer deg og metodikken din. Tenk nøye igjennom hvordan DU vil at elevene DINE skal ha det? Vil du at de skal klatre og hoppe over benker, at det skal være lett å bli avledet ved vasken – eller at det er mulig å henge i vindusbrettene fordi en av stasjonene du har satt opp er faretruende nær? Tenk igjennom rutinene, og hold fast ved dem. Hvordan går man inn og ut døra? Hvordan går man inn til lyttekrok eller samling om morgenen? Hvordan skal en sitte mens en venter på at alle kommer på plass? Husk, det er lov å starte på nytt – ved at den som ikke følger reglene går inn på nytt, og eller hele klassen. Ros de som følger din struktur og har de bevegelsene du ønsker i klasserommet. Et godt tips på veien, «Nå, Ola, skal du få ordet fordi du satt veldig rolig på benken. Jeg ser med hele deg at du er klar til å lytte på de andre». Hvis du er uenig med meg, les den røde flotte boka til Odd Haugstad – også kan vi diskutere..

3. Vær forberedt – hvor irritert blir ikke du over voksne som alltid må ordne noe først?
Vær forberedt på det som skal skje i den aktuelle økta, og ha planene klare for dagen. Skal du ha stasjonsundervisning bør utstyret være klart, og alt ligge på sin plass. Det skaper uro at du skal begynne å bla og lete etter alt det du skulle satt frem før elevene kom. Det blir litt som når du kommer på kurs, og prosjektoren ikke er satt på og foreleseren gjerne skal hente seg noe å drikke først. Vi liker ikke å vente, hvordan tror du en urolig og impulsiv 6-åring liker det? Hvis du viser elevene dine at du har alt klart, har orden og er strukturert – er du et godt forbilde de kan leve etter. Bruk dagsplan for å strukturere dagen for elevene. Gjerne med fine bilder og symboler. Da kan de følge med og holde oversikt hvis de blir usikre, også før de kan lese på grunn av bildestøtten.

4. Bli kjent med elevenemen la være å fortelle alt om deg selv!
Det er viktig at du blir kjent med elevene dine. En god, sterk og tydelig relasjon til den enkelte elev er den viktigste nøkkelen for å lykkes. Altså, har du ikke sosiale antenner og ikke evner å se den enkelte fra dag 1 kan det være vanskelig å lykkes. Just saying! Det høres kanskje hardt og brutalt ut, men sannheten er at gjennom en god relasjon til hver enkelt elev, har dere et bånd som er trygt og godt – og som gjør at det i både gode og dårlige tider vil være preget av tillit, forståelse og respekt. Lær deg navnene utenat, og prioriter det fremfor å si «du med brillene» eller «du med det lyse håret». Kanskje er det AKKURAT det de ikke syns noe om med seg selv. Finn ut hvilke søsken de har, dyr, hytta på fjellet, eller om de har en bestemor som besøkes hver onsdag etter skoletid. Elevene husker det, og de skjønner at du bryr deg. Ja, det kan ta et halvt år før du har kontroll, men legg deg på minnet det du får vite – og spør gjerne en gang for mye en for lite hvis du ikke husker hvem broren til Ola er. Ja, forresten? DU trenger ikke fortelle alt om deg selv, del det du må dele og ikke mer. Elevene i denne alderen er opptatt av å bli sett selv. En halvtime om deg selv blir fort kjedelig. Joda, jeg forteller også om livet mitt, men husk på at enkelte elever kan bruke det du forteller om deg selv – mot deg senere.

5. Toalett, drikking, spising og hygiene – fordi noe annet ville vært ekkelt 
Let’s face it. Det er ikke farlig, og det er ingen som kommer til å tørste eller sulte ihjel. Likevel er det noen barn som kommer til skolen med en forventning om at de skal få drikke eller spise når de vil. Noen er ikke vant med å spise frokost hjemme, og det er det faktisk foreldrenes oppgave å sørge for – og ikke du. Bli enige om når det er lov til å spise og drikke. Jeg har totalforbud mot drikkeflasker uansett trinn i undervisninga. Vi drikker når vi kommer inn fra et friminutt og i mattida. Selvsagt etter gymtimene også, hvis det er behov. Elevene har behov for å forstå at det ikke er farlig å være litt tørst. Enkelte får lov til å sutte på drikkeflaska si hele dagen, og det ender med dogåing. Jeg skulle gjerne likt å visst hvor mye undervisningstid enkelte mister fordi de får drikke og gå på do hele dagen. Det er også enkelte som utnytter det til de grader. Stopp det, øyeblikket.

Vis elevene hvor toalettet er første skoledag, og har du assistent er det lurt at den følger elevene. Lær elevene å gå på do på en ordentlig måte. Skylle ned, papiret i do og ikke på gulvet, vaske hender, og tørke hender. Hygiene er utrolig viktig, og hvem ønsker vel å holde i hånda til noen som ikke har vasket seg ordentlig? Fortell elevene om viktigheten med å vaske hender når en har vært på toalettet og før en skal spise. Fortell gjerne om alle de som holder i blyantene og som kanskje nettopp har pillet seg i nesa. Det bruker å få fart på håndvaskinga! Husk også at dogåing er noe som sprer seg veldig, og en kan ofte se at hvis flere får lov til å gå på do samtidig – handler det om å få leke sammen og ikke om å gå på do.

Hvis du ønsker å ha en fruktstund er det best å legge den på slutten av dagen, for da er elevene gjerne slitne og det er fint avbrekk både for deg og elever. Personlig er jeg i mot denne, da jeg syns at skolefrukt skal være en del av den norske skolen – slik at alle får nyte skolefrukt sammen – og gjennom at læreren tilbereder og serverer på en hyggelig måte.

6. Vær positiv og nyt det – selv om du kanskje syns at jeg virker streng og pessimistisk
Vis omsorg, bli glad i elevene dine og bygg gode relasjoner. Observer dem, snakk med dem, vær sammen med dem ute i friminuttene når du har inspeksjon. Møt dem ute om morgenen før klokka ringer inn – hvis du har mulighet. Vær åpen for at noen trenger å sitte på fanget ditt av og til, mens andre har lyst til å starte eller avslutte dagen med en klem. Ikke vær redd for å være nær, mange elever er mer sammen med deg enn de er sammen med foreldrene sine i våken tilstand. Ei hand å holde i, er også godt når noe er litt skummelt, trist eller har gått skeis. En highfive, en klapp på skuldra, eller en hånd forsiktig ruskende gjennom håret viser at du bryr deg og anerkjenner dem. Det å ha førsteklasse er noe av det mest slitsomme, men samtidig det vakreste du kan være med på. Det er også derfor jeg kanskje virker litt streng i dette innlegget, nettopp fordi elevene som møter skolen med store forventninger – skal få dem innfridd. Du bør kjenne med hele deg at dette er det du vil gjøre, og hvis ikke har du en plikt til å late som og at det ikke skinner igjennom at du ikke vil. Du skal være med på å skape motivasjonen for lesing, skriving, regning, lek og lærelyst fra dag 1. Alle elever husker den første læreren sin, på godt og på vondt. La dine elever få en lærer de husker så godt at de ikke vil miste deg når den dagen kommer.

Flere tips kommer, og har du en kommentar så sleng den gjerne inn i kommentarfeltet under. Husk at dette ikker en utfyllende liste, men mer som gode tips med litt snert i. Tips om organisering av undervisning i ulike fag, og flere førsteklasselærer tips kommer nærmere skolestart. Bruk dagene på å forberede deg mentalt, fysisk og faglig. Øv på gode måter å gi tilbakemelding på, og les deg gjerne opp på god litteratur innen begynneropplæring i norsk og matematikk. Foreløpig masse lykke til!


Om Runar Ragnarson Brataas

Runar Ragnarson Brataas (f. 1991) er utdannet Grunnskolelærer 1-7/adjunkt ved Høgskolen i Nesna (Nord Universitet) og Høgskulen i Volda. Bruk av konkreter, terninger, spill og å utnytte ulike læringsstiler for å fremme tilpasset opplæring og bruk av ulike læremidler har alltid vært viktig for Runar i både undervisning, formidling og i opplegg han selv deler og lager. Runar har tidligere jobbet både i Rana- og Osloskolen, men jobber nå som forlagsredaktør for barnetrinnet i GAN Aschehoug.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

4 tanker om “Hjelp, skal DU bli førsteklasselærer?

  • Ida

    Guu ke bra skrevet, Runar. En lærer som deg treng vi fleire av,. Håp mine unga bi så hendig å få en som deg til lærer. Det mein eg virkelig!
    Klem

  • Elin

    Hei
    Ble kjempeglad for å finne dette innlegget, akkurat det en litt smånervøs førstegangsførsteklasselærer trenger. Egentlig setter du ord på det jeg stort sett tenker selv, men det er godt å vite at metodikken er blitt prøvd ut og fungerer. Ser frem til flere innlegg.

  • Ingemari Jürgensen

    Godt skrevet og er helt enig i at en godt kan være med streng hvis en greier å kombinere det med å bry seg og gjerne litt spøk og lek. Ungene har behov for trygge, tydelige voksne, da er det lettere å legge opp til aktiviteter vekk fra pult og stol og likevel ha fokus på læring.