2

Blindpassasjeren – hvordan lykkes med fortellerkort?

Det er utrolig mange som spør meg om hvordan jeg kan forsvare i poster og ikke minst i diskusjoner hvordan det er forsvarlig å bruke minst 1-2 norsktimer i uka på å skrive fortellinger ved bruk av Fortellerkort – kreativ skriving innenfor gitte rammer som jeg har lagt ut over år. Jeg har INGEN problemer med å forsvare det, for det er opp til deg og meg, altså oss lærere å finne veien til målet. I mine øyne er kreativ skriving veien å gå veldig tidlig både for å bedre leseferdigheter (ja, er ikke skrive seg til lesing blitt veldig in etter iPadens inntog?), rettskriving, grammatikk og ikke minst for å bedre og styrke elevenes evne til å reflektere og bruke sin egen fantasi. At det også ivaretar både muntlige, skriftlige og ikke minst ofte digitale ferdigheter i en pakke er ei heller å forakte.

Så, er du klar? Her er en måte jeg har brukt fortellerkortene på (og ja, det kommer en freebie nå rett rundt hjørnet om en setning eller ti) og som jeg syns er den beste å starte med fordi den tar for seg det å skrive en fortelling med innledning, midtdel og avslutning på en veldig fin måte. Først må jeg bare notere meg bak øret at jeg må få laget en stilig forside å legge ut til dere som omslag til Fortellerboka. Ofte bruker jeg en bok som er ulinjert/linjert slik at elevene kan få tegne på de blanke sidene. Senere har jeg latt elevene få lov til å tegne på de linjede sidene – men da på et gitt antall som 1 eller 2 sider. Dette fordi bøkene med linjert/ulinjert ofte har litt for store linjer etter min smak når elevene kommer i 4. klasse og oppover.

1. SKRIVE & introduksjon
blindpassasjeren

(For å laste ned – trykk på bildet og lagre som. Høyreklikk deretter på bildet i mappen du la det slik som Mine dokumenter eller Skrivebord og velg Skriv ut og foreta valgene som passer deg)

I introduksjonen har jeg som oftest fortellerkortet godt synlig enten i A3 eller på prosjektor i klasserommet. Elevene har som oftest også dette liggende på pulten sin hvis vi ikke sitter i samlinga, siden jeg alltid legger disse timene ved starten av dagen. Jeg leser oppgaven høyt og gir elevene 30 sekunder til å tenke selv om hva de tror fortellingen kan handle om og hva de ser for seg etter å ha hørt meg lese SKRIVE-oppgaven. Deretter deler elevene som regel sine tanker med læringspartneren sin, og de snakker sammen om hva de tenker. Avhengig av om elevene sitter ved pultene sine eller om vi er i samlinga bruker jeg å spørre noen av parene om hva de tenkte og hva de ser for seg. Vi skriver ideene opp på tavla eller whiteboarden slik at vi har dem til neste steg. Jeg bruker å la elevene få komme med det meste av innspill, men slår hardt ned på ting som er langt utenfor. Ja, du skjønner hva jeg mener.

2. ORDBANK
Jeg leser opp ordene i ordbanken og ber om en definisjon for hvert ord og lar gjerne flere elever komme til orde med hva de tenker om ordet og dets betydning. Her kommer rettskrivingen også inn fordi disse ordene skal understrekes i teksten og er de vi fokuserer sterkt på skal skrives rett i tillegg til ordveggen vår med høyfrekvente ord (som jeg for tiden ikke fant noe bilde av – men det kommer). Deretter ser vi på ideene vi hadde fra SKRIVE og elevene får opp 30-60 nye sekunder å diskutere på. Her er det ofte at elevenes ideer endrer karakter nettopp fordi ordbanken gir ledetråder til hvor fortellingen KAN gå og hva den KAN inneholde. Når tida er ute lar jeg gjerne par som ikke har fått svart tidligere svare, og lar eventuelt andre få endre på tankene de hadde hvis det er nødvendig. Det er det jo som regel når de er på småskoletrinnet, «Jammen nå vil vi helst at hun dama i lugaren skal være snill».

3. TEGNE
Mange lærere lar elevene sitte individuelt å jobbe med disse oppgavene som fortellerkortene mine gir. Det er jo selvsagt lærerens valg, men for meg handler hele kortet om en helhet, og det er viktig at elevene lærer seg å jobbe innenfor kriteriene som er gitt. Det gjør at læreren i forhold til VFL og i forhold til de andre elevene lett kan modellere gjennom andre elevers arbeid hva som er forventet innenfor ulike nivåer. Jeg har også min egen fortellerbok som jeg ofte skriver og tegner i hvis jeg syns trykket blir for lavt. Elevene ler godt av denne. I TEGNE-delen er det viktig at læreren leser oppgaveteksten og er nøye på at elevene skal holde seg innenfor denne oppgaven og ikke at dette blir en del en vurderer som mer fri. I forhold til den tilpassa opplæringa har jeg erfart at TEGNE-delen er svært viktig for mange elever, og den delen som motiverer mest til å skrive en lengre fortelling innenfor kriteriene fordi de vet at for å få tegne – må det være gjort først.

2

4. LES OVER

Før vi begynner skrivinga går vi gjennom kriteriene og minner på om hvorfor det er viktig.

I, UNDER OG ETTER PROSESSEN
I, under og etter prosessen er det viktig at alle elever i løpet av året blir sett. Jeg prøver så godt det lar seg gjøre å bruke ulike sterke skrivere eller mindre sterke skrivere underveis for å vise til gode startsetninger og eller innhold. «Nå har Ola skrevet en veldig fin start her, den må vi stoppe opp og lytte til». Jeg motiverer elevene til å la meg lese teksten høyt, og i forhold til alder er det lurt å vurdere om eleven selv skal lese høyt for hele klassen eller om læreren skal gjøre det. Gjennom slike drypp i skriveprosessen får elevene ideer som kan lede dem videre, og setningsmønstre og måter å uttrykke seg på som de både kan kopiere og utvikle.

Jeg har per dags ikke erfart at noen kopierer hverandre, og lar elevene hvis de sitter i grupper gjerne diskutere tekstene sine med hverandre. Stille, og slik at de andre ikke blir forstyrret. Litt etter hva vi får tid til bruker jeg å la de som vil (og som ikke skriver uendelig langt) få lese høyt hvis vi har tid. Hvis ikke bruker jeg å lese tekstene til elevene som vil (og ja jeg presser dem til å la meg gjøre det!) høyt i mattida, eller at de selv leser dem.
Med den forrige gjengen min ble det en suksess at elevene med sine trygge læringspartnere (trygge og trygge – vi skiftet ofte – nettopp fordi vi skulle bli mer trygge!) leste tekstene til hverandre og ga innspill på hva de syntes var bra, og stilte spørsmål til valgene «forfatteren hadde gjort». Vi har både skrevet på data, på iPad og i bok. Hvis elevene skriver digitalt er det viktig at de får skrive ut, lime inn og tegne til. Vi har også brukt fortellerkort som lekse på it’s Learning hvor vi har jobbet med teksten videre på skolen gjennom tegning og videreutvikling. Elevene syntes det var så stas å få tilbakemeldinger på plattformen og likte det at de kunne lagre kladd og skrive litt hver dag. En fin lekse som nesten tilpasser seg selv – da elevene kunne skrive på sitt nivå.

4

LÆRERENS VURDERING
Dette blir et kort avsnitt. Nei, jeg bruker ikke rød rettepenn i elevenes Fortellerbok. Det har jeg ikke tro på, men jeg kan finne på å gi en liten positiv kommentar eller påpeke at tegning mangler eller sette strek under ordbankord hvis de har glemt det. Målet med fortellerkort, Fortellerboka og kreativ skriving er for meg at elevene skal skrive mer og ikke mindre. Når jeg leser og ser over tekstene screener jeg typiske feil, og ting vi bør jobbe mer med, og i 3. klasse hadde vi en egen ordbank med typiske ord vi skrev feil. Omfang og mengde? Jeg krever som regel at de fleste skriver mellom 2-3 sider. De svakeste 1-1,5.

HA EN FIN UKE!
Nå har jeg gått igjennom en måte å jobbe og lykkes med fortellerkort, men det finnes mange flere og fremover vil jeg plutselig dele en ny en med dere som følger bloggen. Det viktigste for meg er å vise hvordan hele kortet henger sammen, og at en må jobbe aktivt med kortene – både lærere og elever – for at de skal funke godt i klasserommet med den hensikten jeg har når jeg lager dem. Ha en fin uke – og dette skrev jeg i en fei – så ikke lek rettskrivingspoliti for å ta meg! Eksemplene er sendt på e-post til meg og tusen takk til de det gjelder. Jeg håper dere fortsetter det gode skrivearbeidet og fortsetter sende meg eksempler. «Blindpassasjeren» kommer fra «En lek med norsk i januar I» hvor du finner flere fortellerkort og morsomme oppgaver.

PS. Hvis du har kommet deg helt ned hit har jeg et ekstra fortellerkort du kan kose deg med som ligger rett under her. Nå var du heldig, sant?
fortellerkortfebruar5

One thought on “Blindpassasjeren – hvordan lykkes med fortellerkort?

  1. Jeg har brukt fortellerkort noen uker nå,både på skolen og lekse.Fungerer veldig bra for min 3.klasse og de liker oppgavene.Elevene har overrasket meg med gode fortellinger og friskrivingen??Takk for at du deler disse fortellerkortene.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *