Smågodtskålene til Amir


I dag var jeg så heldig å få lov til å besøke gjengen til min gode kollega Åsta som jeg ofte søker til når noe nytt, kreativt eller annerledes skal prøves ut. I forbindelse med videreutdanningen min har jeg vært heldig med å ha studiedager akkurat på de dagene det passer best for både meg, Åsta og elevene å besøke dem. Vi testet ut tre ulike aktiviteter, og en av aktivitetene som elevene er blitt virkelig gode på er åpne opplegg.

Hva er åpne opplegg?
Åpne opplegg betegnes ofte av at det er elevene selv som skal stille spørsmål og legge premissene for oppgaven. Det krever derfor mye av elevene, og målet er selvsagt at de gjennom å stille disse oppgavene skal komme inn på mange andre områder i matematikken enn det vi akkurat holder på med nå som emne. Elevene vil derfor naturlig nok i anledning å planlegge et event gjennom en åpen oppgave kunne komme innom både måleenheter, brøk, divisjon, addisjon, multiplikasjon, tid (må jo ha selskapsleker selvsagt!) osv. For å bedrive «problem posing» kreves mye trening, men samtidig mye konsentrasjon og samarbeid sammen med læringspartner eller i gruppe.

4

Hva gir åpne opplegg og hvorfor bør en holde på med det?
Åpne opplegg er i mine øyne gjennom utprøving siden skolestart en glimrende innfallsvinkel til tilpassa opplæring både på individ- og gruppenivå. Når oppgaven er formulert er det jo egentlig elevenes nivå som avgjør hva de legger opp til i forhold til størrelsesorden når det kommer til tall, og med klare føringer til tross for at det er et åpent opplegg – vil både du og elevene kunne oppdage at de gjennom samarbeidslæringa kan mye mer og er villig til å gå mange ekstra mil for at sin idè skal være med i oppgaven. Da må en også ta ansvar for utregning og argumentasjon for hva en ønsker og mener. Elevenes argumentasjon og bruk av strategier blir tydeligere og elevene får lov til å jobbe med og uten konkreter, tegne og regne på den måten som passer dem.

Hva bør en passe på?
Åpne opplegg bør være så åpne som mulige. Dog er det viktig å ha noen rammer for arbeidet med slike opplegg i oppstartsfasen. For elever på småskoletrinnet kan det være greit med en start eller et gitt antall å forholde seg til – for du som lærer kan bli overrasket raskt over hvor store tallene blir og hvilke utfordringer elevene setter seg selv og deg på prøve for å løse. Det er derfor viktig at du på forhånd tenker gjennom hvordan elevene kan finne på å angripe oppgaven, og tenke gjennom hvordan du vil vurdere, og hvordan elevene skal presentere sine resultater og for hvem. Med vurdering menes hvordan du vil screene og kartlegge elevenes strategier og kompetanse i matematikkfaget mer helhetlig enn når en jobber med et enkeltemne.

Hvordan bør resultatene brukes og presenteres?
Det kreves mye tid hvis elevene i læringspar skal legge frem sine resultater, samtidig som det også tar tid når elevene jobber i grupper. Det kan derfor være lurt å ha en oversikt for seg selv hvilke grupper som har presentert, som skal presentere og ikke minst velge ut noen som viser til gode strategier eller egner seg til diskusjon. Husk på at elevene i størst grad lærer gjennom andre elevers argumentasjoner og representasjoner for sine strategier. Det gir et rikere dypdykk som elevene kan ha nytte av, og kanskje en aha-opplevelse som vi ikke klarer å gi dem.

2

Har du en oppgave jeg kan starte med?
Ja, det har jeg. Den kan du laste ned ved å trykke på bildet og høyreklikke og lagre som. Deretter åpner du mappen du la bildet i, og høyreklikker for å få opp dialogboksen Skriv ut. Så sett i gang med planlegginga så raskt som mulig og gi elevene ei annerledes matematikkøkt. Oppgaven under passer for 2-7 trinn. Hvis du vil inspirere elevene i forhold til valg av smågodt kan du gjøre som meg å vise et utvalg på prosjektor når de plutselig står fast. Da kan du sjekke ut Nidar eller CandyKing. Denne oppgaven er nok ikke åpen nok, men egner seg til å komme i gang.

nyamir2Illustrasjoner fra Graphics From the Pond – frompond.blogspot.com


Om Runar Ragnarson Brataas

Runar Ragnarson Brataas (f. 1991) er utdannet Grunnskolelærer 1-7/adjunkt ved Høgskolen i Nesna (Nord Universitet) og Høgskulen i Volda. Bruk av konkreter, terninger, spill og å utnytte ulike læringsstiler for å fremme tilpasset opplæring og bruk av ulike læremidler har alltid vært viktig for Runar i både undervisning, formidling og i opplegg han selv deler og lager. Runar har tidligere jobbet både i Rana- og Osloskolen, men jobber nå som forlagsredaktør for barnetrinnet i GAN Aschehoug.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *